Squashregler

Spiller A server til spiller B. For at serven skal være gyldig må A ha minst en fot innenfor linjene i serveboksen i slagøyeblikket og ballen må gå direkte fra racketen til frontveggen over servelinjen og falle ned mot servemottagerfeltet til B. To mulige ballbaner er vist på tegningen.

Serveren kan selv velge hvordan ballen skal slås (forehand- eller backhandslag med høyt eller lavt treffpunkt). Hvis serveren ikke har en fot innfor linjenen i serveboksen i trefføyeblikket resulterer det i servefeil. Det blir også servefeil hvis ballen treffer på eller under servelinjen på frontvegg som vist.

Tegningen ovenfor indikerer en annen feil. Ballen treffer på eller utenfor linjene som definerer servemottakerfeltet. Serven er også ugyldig hvis ballen treffer sidevegg tak eller gulv før frontveggen eller om serveren regelrett bommer på ballen.

Uansett om det er under serven eller senere i ballvekslingen, er det et feilslag hvis ballen enten ikke når fram til frontveggen eller på eller over den røde banebegrensningslinjen som går rundt hele banen. Den som slo ballen taper ballvekslingen.

Spiller B har returnert en ball fra A. Returen er illustrert med to mulige ballbaner. I det ene tilfellet er det naturlig for A å la ballen sprette før den slåes. I det andre tilfellet er det mer passende for A å slå ballen direkte - slå ballen på volley.

Etter serven behøver ikke ballen gå direkte fra racket til frontvegg, men kan som B viser slåes via en sidevegg eller eventuelt via bakveggen. A som i denne tegningen har skaffet seg en gunstig posisjon i midten - ved “T-en” som definert i 5B - må nå returnere ballen før den spretter to ganger i gulvet for ikke å tape ballvekslingen.

Tegningen viser to situasjoner hvor A vinner ballen. B står i en ugunstig posisjon foran A og har ingen mulighet til å rekke ned i bakre hjørnet hvis A slår dit. To mulige slag er et hadt slag langs sideveggen som spretter to ganger før den når bakveggen eller en lobb som ender nær et bakhjørne.

A har blitt presset bakover på banen og har slått et svakt slag som lander midt på banen. B, som står godt plassert, gjør A sjanseløs ved å slå et løst men vinnede slag som spretter to ganger før A når den.

A står i en god posisjon på banen og har gode valgmuligheter. B er i en defensiv posisjon og vet ikke om A kommer til å slå et løst slag i forveggen, et hardt slag ned langs en sidevegg eller en lobb ned i et av hjørnene. A velger her å slå en relativt løs og høy lobb som tilslutt ender nær et bakhjørne.

Man skal alltid prøve å erobre en dominerende posisjon på banen. Den beste posisjonen er ca. en racketlengde bak fremre del av skillelinjen mellom servemottagerfeltene. Posisjonen er vanligvis referert til som “T-en”. A utnytter her situasjonen ved å gå mot T-en etter returen.

En spiller har rett til å løpe uhindret til ballen og kunne slå ballen uhindret og likeledes at ballens bane direkte mot frotvegg ikke blir hindret. Den hindrede spilleren, som B i denne tegningen, kan be om “let” - hvilket vil si omspill. I de fleste situasjoner spilles ballen om igjen.

Obstruksjon leder ikke automatisk til omspill. Overfor har B gjort et så dårlig slag at ballen ville gått i gulvet før den traff frontveggen. Selv om ballen treffer A er det klart at det ikke var A som var skyld i at ballen ikke nådde frontveggen. B taper ballvekslingen og A overtar serven.

Banen er liten, og det kan skje at ballen treffer motstanderen. A har ovenfor slått ballen, men B kommer i veien for ballen på vei tilbake til “T-en”. Ballen treffer B på vei tilbake mot frontvegg. A vinner slagvekslingen.

Her har A anledning til å slå ballen direkte mot frontveggen, men velger å slå ballen via sideveggen. B, som har gitt A den nødvendige plass, blir truffet av ballen. I henhold til reglene for squash er ikke B skyldig i obstruksjon og ballvekslingen spilles om igjen.